I denne podkasten forteller førsteamanuensis Marco Gargiulo hvordan man hilser på italiensk.
Russisk humor – en liten reise gjennom den sovjetiske anekdotekulturen
Russland har, som hele Østeuropa, en særlig utviklet form for (gjerne svart) humor – anekdoten. Den er ofte politisk, men handler også om dagliglivets mange absurditeter. I denne podkasten skal vi se på noen eksempler fra anekdotens utvikling gjennom sovjettiden, og spør hvordan anekdotetradisjonen har utviklet seg etter Sovjetunionens fall. Var det totalitære regimet en forutsetning for den «sanne» anekdotekulturen? Og hvordan preger nye medier og kommunikasjonsformer spredningen av anekdoter – og av politisk humor – i dag?
Podkasten er laget av Ingunn Lunde.
Illustrasjon er hentet fra dette nettstedet.
Podkasten publiseres 14. september.
Endring, kaos, eller krig? Om språkbruk i klimadebatten på norsk og på fransk
I sommer har mange i flere deler av verden opplevd uvanlige og dramatiske hetebølger med tørke og vannmangel, og debatten om klimaendringer har dermed også blitt «opphetet». Men hva assosierer folk flest med uttrykket «klimaendring» i Norge og i Frankrike, og hvilke ord brukes? I denne podcasten forteller Kjersti Fløttum om språkbruk i klimasammenheng i Norge og i Frankrike.
Bildet gjengir en alarmerende Twitter-melding fra Frankrikes president Emmanuel Macron (1.07.17): «Når det gjelder klimaet finnes ingen plan B. For det finnes ingen planet B.»
Fra trekkfuglpensjonister til «rompeculos»
Sammensatte ord gir rom for innovasjon både på norsk og spansk. I denne podkasten forteller Åse Johnsen om hvordan man setter sammen ord på spansk og hvordan man kan bruke kreativiteten til å lage et spansk ord for rumpeakebrett.
Die Monstermasten! Hundserbärmlich eller affentittengeil? Om forsterkende forledd i tysk (og norsk)
Eit språk spreidd for alle vindar
Ikkje alle som flyttar til Europa frå Midtausten, har store språk som arabisk, tyrkisk eller kurdisk som morsmål. Turabdin sør i Tyrkia var ein gong kjerneområdet for ei folkegruppe som snakkar det arameiske språket surayt. I tillegg er dei kristne, og er dermed både ein språkleg og ein religiøs minoritet i Midtausten. I dag er det få att i det gamle kjerneområdet, og mange er spreidde rundt i ulike europeiske land. UNESCO vurderer språket surayt, eller turoyo som deg òg blir kalla, som «severely endangered» – eit alvorleg truga språk.
Korleis kan ein berga språket for framtida?
Universitetet i Bergen gjennomførte 2014-2017 Aramaic Online-prosjektet (AOP) saman med fire andre institusjonar: Freie Universität Berlin, University of Cambridge, Universität Leipzig og det syrisk-ortodokse klosteret i Nederland. Professor Shabo Talay var fagleg leiar av prosjektet, som vart finansiert med midlar frå EU.
Laga av: administrasjonssjef Arve Kjell Uthaug
AOP har heimesida www.surayt.com.
