I denne podkasten forteller førsteamanuensis Marco Gargiulo hvordan man hilser på italiensk.
Russisk humor – en liten reise gjennom den sovjetiske anekdotekulturen
Russland har, som hele Østeuropa, en særlig utviklet form for (gjerne svart) humor – anekdoten. Den er ofte politisk, men handler også om dagliglivets mange absurditeter. I denne podkasten skal vi se på noen eksempler fra anekdotens utvikling gjennom sovjettiden, og spør hvordan anekdotetradisjonen har utviklet seg etter Sovjetunionens fall. Var det totalitære regimet en forutsetning for den «sanne» anekdotekulturen? Og hvordan preger nye medier og kommunikasjonsformer spredningen av anekdoter – og av politisk humor – i dag?
Podkasten er laget av Ingunn Lunde.
Illustrasjon er hentet fra dette nettstedet.
Podkasten publiseres 14. september.
Conversion as «Crisscross»: On T.S. Elliot’s poem «Marina»
I denne podkasten presenterer professor Erik Tonning en analyse av T.S. Elliot’s dikt «Marina». Podkasten er basert på en artikkel som blir publisert i år.
Podkast med powerpoint:
Conversion as «Crisscross»: On T.S. Elliot’s poem «Marina»
A Medievalist meets Bruno Latour: the Science and Religion Debate, Image-Making, and the Annunciation
Critics continue to engage in the science vs religion debate, but over a decade ago came one of the most original interjections – from French anthropologist, philosopher, and sociologist Bruno Latour (1947- ), who also received the Holberg Prize in 2013, conferred by the University of Bergen. This podcast takes a close look at his 2005 essay “‘Thou Shall Not Freeze-Frame,’ or, How Not to Misunderstand the Science and Religion Debate,» published in the book Science, Religion, and the Human Experience, ed. James D. Proctor (Oxford). What does he argue, does it work, and what would a fourteenth-century Christian have to say about it? Medievalist and literary critic Dr. Laura Saetveit Miles offers a new look at Latour’s analysis of meaning- and image-making over the centuries.
Photo: Manuel Braun, from holbergprisen.no
Endring, kaos, eller krig? Om språkbruk i klimadebatten på norsk og på fransk
I sommer har mange i flere deler av verden opplevd uvanlige og dramatiske hetebølger med tørke og vannmangel, og debatten om klimaendringer har dermed også blitt «opphetet». Men hva assosierer folk flest med uttrykket «klimaendring» i Norge og i Frankrike, og hvilke ord brukes? I denne podcasten forteller Kjersti Fløttum om språkbruk i klimasammenheng i Norge og i Frankrike.
Bildet gjengir en alarmerende Twitter-melding fra Frankrikes president Emmanuel Macron (1.07.17): «Når det gjelder klimaet finnes ingen plan B. For det finnes ingen planet B.»
Ekstremvandringens kulturhistorie
Var Goethe en ultraløperpioner? Hva tok man med seg i sekken dersom man skulle gå Europa på langs i 1801? Er gnagsår et høyverdig litterært tema? Birger Solheim kaster i denne podcasten et blikk på de konkrete sidene ved tyskspråklig vandrelitteratur fra 1750 til i dag.
Illustrasjonen viser Goethes vandringer.
Tegnet av Birger Solheim.
Podcasten er en forsmak på boken «Extremwandern und Schreiben» som kommer ut på Böhlau Verlag i Wien høsten 2018.
Fra trekkfuglpensjonister til «rompeculos»
Sammensatte ord gir rom for innovasjon både på norsk og spansk. I denne podkasten forteller Åse Johnsen om hvordan man setter sammen ord på spansk og hvordan man kan bruke kreativiteten til å lage et spansk ord for rumpeakebrett.
Die Monstermasten! Hundserbärmlich eller affentittengeil? Om forsterkende forledd i tysk (og norsk)
Erik Tonning
I mai arrangerte professor Erik Tonning (for tiden leder ved Studiesenteret i York) konferansen Historicizing Modernism and Modernist Archives og her kan du høre åpningsinnlegget hans fra konferansen:
This conference marks the publication of 30 books in the two book series Historicizing Modernism and Modernist Archives with Bloomsbury Academic. Archival excavation and detailed contextualisation is becoming increasingly central to scholarship on literary modernism. In recent years, the increased – and often online – accessibility and dissemination of previously unpublished or little-known texts has led to paradigm-shifting scholarly interventions across a range of canonical and lesser-known authors, neglected topics, and Critical methodologies including genetic criticism, intertextuality, book history, and historical documentation. This trend is only bound to increase as large-scale digitisation of archival materials gathers pace, and existing copyright restrictions gradually lapse.
Eit språk spreidd for alle vindar
Ikkje alle som flyttar til Europa frå Midtausten, har store språk som arabisk, tyrkisk eller kurdisk som morsmål. Turabdin sør i Tyrkia var ein gong kjerneområdet for ei folkegruppe som snakkar det arameiske språket surayt. I tillegg er dei kristne, og er dermed både ein språkleg og ein religiøs minoritet i Midtausten. I dag er det få att i det gamle kjerneområdet, og mange er spreidde rundt i ulike europeiske land. UNESCO vurderer språket surayt, eller turoyo som deg òg blir kalla, som «severely endangered» – eit alvorleg truga språk.
Korleis kan ein berga språket for framtida?
Universitetet i Bergen gjennomførte 2014-2017 Aramaic Online-prosjektet (AOP) saman med fire andre institusjonar: Freie Universität Berlin, University of Cambridge, Universität Leipzig og det syrisk-ortodokse klosteret i Nederland. Professor Shabo Talay var fagleg leiar av prosjektet, som vart finansiert med midlar frå EU.
Laga av: administrasjonssjef Arve Kjell Uthaug
AOP har heimesida www.surayt.com.
