I denne podkasten presenterer professor Erik Tonning en analyse av T.S. Elliot’s dikt «Marina». Podkasten er basert på en artikkel som blir publisert i år.
Podkast med powerpoint:
Conversion as «Crisscross»: On T.S. Elliot’s poem «Marina»
A Medievalist meets Bruno Latour: the Science and Religion Debate, Image-Making, and the Annunciation
Critics continue to engage in the science vs religion debate, but over a decade ago came one of the most original interjections – from French anthropologist, philosopher, and sociologist Bruno Latour (1947- ), who also received the Holberg Prize in 2013, conferred by the University of Bergen. This podcast takes a close look at his 2005 essay “‘Thou Shall Not Freeze-Frame,’ or, How Not to Misunderstand the Science and Religion Debate,» published in the book Science, Religion, and the Human Experience, ed. James D. Proctor (Oxford). What does he argue, does it work, and what would a fourteenth-century Christian have to say about it? Medievalist and literary critic Dr. Laura Saetveit Miles offers a new look at Latour’s analysis of meaning- and image-making over the centuries.
Photo: Manuel Braun, from holbergprisen.no
Ekstremvandringens kulturhistorie
Var Goethe en ultraløperpioner? Hva tok man med seg i sekken dersom man skulle gå Europa på langs i 1801? Er gnagsår et høyverdig litterært tema? Birger Solheim kaster i denne podcasten et blikk på de konkrete sidene ved tyskspråklig vandrelitteratur fra 1750 til i dag.
Illustrasjonen viser Goethes vandringer.
Tegnet av Birger Solheim.
Podcasten er en forsmak på boken «Extremwandern und Schreiben» som kommer ut på Böhlau Verlag i Wien høsten 2018.
Erik Tonning
I mai arrangerte professor Erik Tonning (for tiden leder ved Studiesenteret i York) konferansen Historicizing Modernism and Modernist Archives og her kan du høre åpningsinnlegget hans fra konferansen:
This conference marks the publication of 30 books in the two book series Historicizing Modernism and Modernist Archives with Bloomsbury Academic. Archival excavation and detailed contextualisation is becoming increasingly central to scholarship on literary modernism. In recent years, the increased – and often online – accessibility and dissemination of previously unpublished or little-known texts has led to paradigm-shifting scholarly interventions across a range of canonical and lesser-known authors, neglected topics, and Critical methodologies including genetic criticism, intertextuality, book history, and historical documentation. This trend is only bound to increase as large-scale digitisation of archival materials gathers pace, and existing copyright restrictions gradually lapse.
Det spanske ekteparet som bare fikk norske barn. Om en novelle av Miguel Mihura
Bilde: pixabay.com
Miguel Mihura (1905-1977) var en av Spanias største dramatikere innen komisk teater og var også kjent for sine satiriske små historier, i form av korte tekster eller tegneserier. Han var født i 1905 i Madrid og han ble tidlig kjent med teateret, ettersom faren var skuespiller, forfatter av komedier og på flere andre måter tilknyttet teaterlivet i Madrid på slutten av 1800-tallet og fram til han døde i 1925. Mihura begynte på regnskapskontoret på teateret Rey Alfonso allerede som 16-åring, men da faren døde i 1925 forlot Mihura brått teaterlivet for en stund. Han begynte å jobbe i forskjellige aviser og tidsskrifter og publiserte tegneserier, små morsomme historier og artikler. I 1932 nærmer han seg igjen teateret og skriver sitt mest kjente teaterstykke (Tres sombreros de copa, Tre flosshatter), men dette blir ikke fremført før 30 år senere og det er da han starter sin store teaterproduksjon og skriver til sammen 23 komedier. Før dette jobbet han i filmindustrien samtidig som han fortsatte å skrive og utgi tidsskrift og aviser, alltid med et komisk eller satirisk tilsnitt. Under borgerkrigen står han på nasjonalistenes side og bosetter seg i San Sebastian og utgir et satirisk tidsskrift som sendes til soldatene i fronten. I 1976 blir han valgt inn i det spanske språkakademiet, men dør i 1977 før han får holdt sin innsettingsforelesning. Rundt 1930 skriver Mihura fortellingen om det spanske ekteparet som bare fikk norske barn. Hør mer om den i podkasten laget av Åse Johnsen.
Kilder: Informasjon om Miguel Mihura er hentet fra Miguel Mihura fra Biografias y Vidas, og La Web de las biografias.
Fakta om nordmenn i Spania
I følge det spanske statistikkbyrået INE er antallet registrerte fastboende utlendinger i Spania ca. 9,5 % av landets totale befolkning på 46,5 millioner. I følge den samme statistikken var det 15.679 fastboende nordmenn i Spania ved årsskifte 2016/2017, og disse hadde en gjennomsnittsalder på 51,9 år. I tillegg til dette anslår Spaniaavisen at det er ca. 50-60.000 nordmenn som bor i Spania i lengre perioder uten at de har meldt flytting til landet. Dessuten er det halvannen million norske turister som ferierer i Spania (tall fra INE fra 2014) hvert år, og Spania har i mange tiår har vært nordmenns mest populære feriedestinasjon.